Ring ring

Det er mye rart som kan skje. Spesielt hvis man er litt rar selv. For en stund siden fikk jeg en merkelig telefonsamtale fra en rar person. I lengre tider har Sara drevet sin egen lille terrorisering av en viss type dumme mennesker i samfunnet. Det er disse liksom-ikke-rasistene som vil sende ut alt som er av innvandrere og leser historie begge øynene igjen. Min rettferdighetsans er oppegående og sammen med mine barnslige toner, blir det kanskje en litt uheldig miks. Uansett syns jeg det er vanskelig å være passiv når folk som er dumme snakker høyt, derfor har jeg prøvd å gjøre livet surt for et par av disse menneskene. Vet ikke om jeg lyktes, men for en stund siden fikk jeg altså en merkelig telefonsamtale. Mannen som ringte meg kalte seg en ekte nazist, og han var ikke akkurat blid. Så jeg la fort på. Men så ringte det opp igjen. Og igjen. Og igjen. Jaja, tenkte jeg, jeg får vel høre hva denne mannen har på hjertet sitt. Han begynte med å skjelle meg ut og mente jeg var veldig feig og barnslig. Det visste jeg fra før av. Så gikk han videre med å si at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt om det han mener, for han benytter seg bare av ytringsfriheten. Det gjør jeg også. Også til sist kom han med trusler, før han la på. Jaja, ikke så godt å vite hva man skal si til sånt. Jeg fikk ikke sagt så mye, men hadde jeg fått sjansen ville jeg sagt noen ord om vær og vind, sendingskjema til tv2 utover høsten, og at jeg synes det er trist av BUGG -tyggisen er ute av produksjon. Den er så god.

Alt som kommer fra den kanten, uansett dekke og bekledning, synes jeg fortjener barnslig stikk i siden.