søndag 30. august 2009

Ring ring

Det er mye rart som kan skje. Spesielt hvis man er litt rar selv. For en stund siden fikk jeg en merkelig telefonsamtale fra en rar person. I lengre tider har Sara drevet sin egen lille terrorisering av en viss type dumme mennesker i samfunnet. Det er disse liksom-ikke-rasistene som vil sende ut alt som er av innvandrere og leser historie begge øynene igjen. Min rettferdighetsans er oppegående og sammen med mine barnslige toner, blir det kanskje en litt uheldig miks. Uansett syns jeg det er vanskelig å være passiv når folk som er dumme snakker høyt, derfor har jeg prøvd å gjøre livet surt for et par av disse menneskene. Vet ikke om jeg lyktes, men for en stund siden fikk jeg altså en merkelig telefonsamtale. Mannen som ringte meg kalte seg en ekte nazist, og han var ikke akkurat blid. Så jeg la fort på. Men så ringte det opp igjen. Og igjen. Og igjen. Jaja, tenkte jeg, jeg får vel høre hva denne mannen har på hjertet sitt. Han begynte med å skjelle meg ut og mente jeg var veldig feig og barnslig. Det visste jeg fra før av. Så gikk han videre med å si at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt om det han mener, for han benytter seg bare av ytringsfriheten. Det gjør jeg også. Også til sist kom han med trusler, før han la på. Jaja, ikke så godt å vite hva man skal si til sånt. Jeg fikk ikke sagt så mye, men hadde jeg fått sjansen ville jeg sagt noen ord om vær og vind, sendingskjema til tv2 utover høsten, og at jeg synes det er trist av BUGG -tyggisen er ute av produksjon. Den er så god.

Alt som kommer fra den kanten, uansett dekke og bekledning, synes jeg fortjener barnslig stikk i siden.

fredag 28. august 2009

Kjenner en dragning mot vest!

Sees, men ikke høres!

Det er noe som slår meg i hodet med stor fart, hver eneste gang jeg er ute og flyr. Hvorfor er det ingen som jobber for barnefrie soner på fly?? Her kommer ærlige setninger om barn: Barn skriker, barn skråler, de bråker, de vil underholdes og de gauler gjerne uavbrudt! Har de ikke lært å snakke og vil fram til et poeng; SÅ SKRIKER DE TIL TÅRENE RENNER! Vondt er det, å sitte timesvis i et fly ved siden av et avkom i denne tilstanden. Paradoksalt nok hiver vi kjæledyrene ned i bagasjerommet, men folkens, disse holder hvertfall kjeft når vi ber dem om det. Og skulle man være så uheldig å være allergisk, så finnes det medikamenter og lommetørkler. Å stenge ute lyden av et barn som skriker bleia full av mat, krever sterkere medikamenter. Narkotika.

La det ikke være noen tvil: JA til barnefrie soner på fly!